1. Jeg fødtes utpå Nordsjøen en stormfull vinternatt,
mens stormen skreik i vantene og far min stod ved ratt.
Det var i brenning og vær, det knakk i taljer og i rær;
den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd.
2. Jeg vokste opp ble vakrere en selve Don Juan,
og måtte søke polti`hjelp mot jentene i land.
Det var i brenning og vær, de lå og ba på sine knær,
og gråt fordi de alle ville bli min hjertens kjær.
3. Å jentene i Kina de er gule som safran
det kom av de fikk gulsott av misunnelse den da`n
Jeg stakk i brenning og vær ned til de svaiende trær;
hvor Havaii`s skjønne døtre går og sprader uten klær.
4. Jeg gjorde hodet kruset på de sorte lolalo`r,
på Grønland fikk jeg skylda for de hvite eskimo`r.
Stakk av i brenning og vær, helt ned til Tyrkia og der;
blei haremsulta`n redd og rekvirerte militær.
5. Å jentene i Japan de har øyane på snei,
slik blei dem gitt fordi dem stod og blingsa etter meg.
Da jeg i brenning og vær stakk ut fra havnemolo`n der,
med kursen ned til Spaniens kastanjebrune trær.
6. Der kom det førti nonner om bord og henta meg,
de gråt og preket for å få meg inn på dydens vei.
Det var i brenning og vær, jeg måtte gråte litt med hver;
og da jeg dro fra Spanien var det ingen nonner der.
7. Ja rundt på verdens strender kan fortelles mye og mangt,
fra Jomfruland til Barcelona er det ikke langt.
Heihå for brenning og vær på alle holmer og på skjær,
står jentene og gråter over en de hadde kjær.
8. Ja rundt på verdens strender gråter jenter overalt,
så nå har jeg fått skylda for at havet er så salt.
Heihå for brenning og vær på alle holmer og skjær,
DEN NORSKE SJØMANN ER ET GJENNOMBARKET FOLKEFERD