En vise vil jeg synge
og den er splitter ny
den handler om ei jente som
jeg traff i New York by
Ref; Å hal i vei ein sjanti
My dear, Annie
Oh, you New York girl
Kan du danse polka?!
Jeg gikk nedover Broadway
en sommeraften varm
En kvinne flott, i lyseblått
kom hen og tok min arm
Vi sammen gikk på byen
til jeg blei drita full
I en butikk hun ringer fikk
som nesten var av gull.
Hu sa; ”du Ola Stokkfisk
kan følge med meg hjem
Du er så snill og liketil
at du skal få en klem”
Jeg gledet meg til natta
og var så sjeleglà
Jeg gjorde kur, men hu var lur
og disse ord hu sa:
Min beste venn er Yankee
og går med kortklipt hår
han sjømann er, og ganske nær
for skipet kom i går.
Han kommer hit i aften
og blir nok her i natt,
så kyss meg fort, for du må bort
han er sjalu, min skatt!
Ja, jentene er falske
De holder aldri ord
Å hva de gjør, så snart de tør
Det kan du aldri tro.
Jeg gjorde som hun ba meg
for Yankeen kom der,
og sa: ADJØ, DU FALSKE MØ
NÅ VET JEG HVEM DU ER!